Denne siden er til deg som bruker

ERS-forskriften «enkelt» forklart slik vi har forstått det.

 

Hvorfor er det krav til at ditt fartøy skal ha fangstdagbok og sporing? Hvorfor må du som fisker ha dette utstyret? Hvorfor bærer det kostnader som føles urettferdig?

​

Vi vil her prøve å forklare det så enkelt som mulig hva lovverket mener om dette og hvordan lovverket regulerer hvordan kravene til utstyr er som gjør at leverandørene er nødt til å lage sine produkt slik de er.

ERS-forskriften har hjemmel i Havressursloven §34-37,39,43 og 59. Den har dato fra 2009 og er ikke ny, men har til nå kun omfattet fartøy over 15 meter.

 

Den er sist endret 1.juli 2022, og dette var datoen da fartøy 11-15 meter måte ha dette utstyret i bruk. Fartøygruppen 10-11 meter hadde frist  01.07.2023, og neste fartøygruppe er 8-10 meter 01.01.2025. Under 8 meter er på ubestemt tid per nå.

​

Lovverket som eieren av et fiske- og fangstfartøy skal rette seg etter i dette tilfellet er akkurat samme lovverk, forskrift og myndighet som leverandørene må rette seg etter. Utviklerne på oppdrag fra leverandørene har derfor bygget sitt system etter lovverket for å få dette godkjent hos Fiskeridirektoratet, på grunn av denne tjenesteveien er det lite mulighet for fleksibilitet på funksjon og kostnad fra leverandørenes side.

​

Så hvorfor må du ha dette utstyret og sende disse rapportene i fangstdagboken?

​

Formålet med denne forskriften og all informasjonen i meldingene som fiskeren er pålagt å rapportere ligger begrunnet i en eneste setning i forskriften §1: Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.

​

Det står også hvem dette gjelder: §2: Forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy uavhengig av hvor de befinner seg.

​

Så lenge disse paragrafene finnes, vil kravet til rapportering og utstyr også finnes. Verdiene på de fakta som rapporteres inn hva angår fangst og hvor denne er blitt fanget og ved hvilket redskap er så verdifulle for forskning, myndigheter, politikk og EU at det skal virkelig store krefter til for å endre på et slikt krav. Her handler det ikke bare om å ta «svindlere», men å legge til rette for et tungt faglig forvaltningsgrunnlag av kysten innenfor fiskeri-, havbruk-, olje og energinæringen og i siste instans vedtak på politisk nivå angående bærekraftige havressurser i fremtiden.

​

Dette fremgår av formålet til forskriften også ved å se på hvilken informasjon som skal rapporteres inn og dette ble i tillegg tydelig presentert på møtet med Fiskeridirektoratet i Trondheim på Nor-Fishing 28.08.2022 kl. 15:00. Det ble også tydelig presisert på dette møtet fra Fiskeridirektoratets side at fangstmeldinger har alltid vært en del av fiskerens hverdag i en dagbok hvor de brukte penn og papir, men at den nå er elektronisk for en mer direkte oppfølging og kontroll og at det er lagt til noen flere krav på informasjon for å få inn mer data med bakgrunn i paragraf 1, Formålet med ERS-forskriften.

​

Det ble under brukermøtet i Kabelvåg 16.03.2023, Lofot-Fishing, mellom FDIR, leverandørene og organisasjonene drøftet forslag til lettelser hva angår rapportering.

i enkel forklaring trenger fartøy under 11 meter å kun rapportere (POR) Melding om havneanløp og fartøy 11 - 15 meter slipper godnattmelding på første midnatt. Fartøy under 15 meter slipper omlastingsmelding(TRA), med unntak av fartøy som fisker i skagerakk, da må fartøy over 12 meter sende (TRA) melding.

 

Hva med leverandørene?

​

Dette er utgangspunktet for hva som kreves av utstyret og produktet som leverandørene skulle/skal utvikle:

​

§4: Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. – Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Dersom et fiskefartøy under 15 meter største lengde kun benyttes innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen er det ikke krav om å ha abonnement for kommunikasjon via satellitt. Unntaket gjelder ikke for fartøy på eller over 12 meters største lengde som driver fiske og fangst utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr.

 

Med bakgrunn i ordlyden til denne paragrafen er leverandørene nødt til å kunne levere satellitt-basert utstyr for å kunne sikre dekning i alle områder fartøyet befinner seg i, til en hver tid.

​

Leverandørene er pålagt å levere følgende for å bli godkjent:

​

• Tilfredsstillende fysisk utstyr (hardware) som tåler de fysiske påkjenningen ved å være montert på et fartøy hele året og alle værforhold.

• Kommunikasjonsteknologi (software) som er i stand til å levere informasjon som ligger i meldingene som sendes mellom fartøy og Fiskeridirektoratet.

• En brukerfunksjon, f.eks. en app, som bruker skal kunne betjene på enklest mulig måte for å sende meldingene som kreves.

• Et trygt og godt kommunikasjonsnettverk som er i stand til å levere meldingene med den algoritmen som er laget, for at rapporteringen skal fungere så smertefritt som mulig mellom bruker og myndighet, uansett geografisk havområde.

• I kommunikasjonsveien er det flere ledd, enhet i fartøy, satellitt/GSM, server, myndighet, og samme vei i retur til fartøy.

• Systemet er sikret mot manipulering og deaktivering, herunder sikret mot at andre enn spesielt autorisert personell skal kunne endre meldingsplanen eller meldingen som sendes til Fiskeridirektoratet.

• Være av en slik art at fartøyet kan spores i alle områder der fartøy oppholder seg.

• Sikker lagring av data.

• Support.

• Forskriften stiller en rekke krav av innhold i meldingene som må bygges opp i programvarene. Slik som test-melding, havneavgang, melding om fangst, melding om fangst i svalbardsone, melding om havneanløp, melding om omlasting, melding om start og slutt av fiske, melding til havforskningsinstituttet (HI), retur-meldinger, feilmeldinger hvor alle meldingstyper er underlagt føringer og krav i forskriften.

 

Det ligger tusenvis av timer bak en slik utvikling for å sikre et produkt og en lovpålagt tjeneste på oppdrag fra myndigheter. Denne utviklingskostnaden og driftskostnaden ligger hos leverandør, og dermed blir dette igjen belastet bruker da myndighetene ikke har kompensasjonsordninger eller annen støtte til leverandører.

 

§4 sier blant annet: Leverandører av elektroniske rapporteringssystemer skal tilby

brukerstøtte i normal arbeidstid.

​

Flere, om ikke alle av leverandørene tilbyr 24/7 brukerstøtte. Dette har naturligvis en stor driftskostnad. Samler man kostnadene så er det snakk om mange millioner i utvikling, og dyre driftskostnader alt etter hvor belastende support blir for den enkelte leverandør eller hvilke avtaler den enkelte leverandør har på sine tjenester hos sine leverandører.

​

Årsaken til at Fiskeridirektoratet gikk ut og ønsket eksterne leverandører av dette utstyret var for å sikre bedre konkurranse og kvalitet. De kunne selv laget dette produktet, men da kunne kvaliteten blitt dårligere og det har ikke blitt konkurranse. Konkurransen legger press på pris og kvalitet.

​

§6: Omkostninger i forbindelse med anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr som nevnt i denne forskrift skal dekkes av fartøyets eier. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dekke utgifter til bruk av slikt utstyr.

​

Fiskeridepartementet har gjort vedtak på et engangstilskudd til fartøyeierne på 7000,- for å installere sporingsutstyr. Ordningen blir i hovedsak finansiert med midler fra fiskerikontrollavgiften og vil bli administrert av Garantikassen for fiskere.